Et lite flettelue-stunt

Et lite flettelue-stunt

Jeg liker ofte å strikke litt på frihånd for å få ting akkurat sånn som jeg vil ha det. Denne fletteluen i knæsje farger har jeg gått og tenkt på en stund, og i julen fikk jeg mulighet til å prøve meg på den.

Luen er strikket med fire tråder Lannett babyull fra SandnesGarn. Utgangspunktet for prosjektet var at jeg ville ha en lue med litt store fletter og en bred ribbestrikket vrangbord med brett. I tillegg hadde jeg bestemt meg for å bytte på fargene i de fire trådene for å få et kult fargespill. Resultatet er jeg veldig fornøyd med. Jeg synes luen sitter fint, den er god og varm, og den noe brokete fargekombinasjonen synes jeg funker fint.

På den annen side var den noe utfordrende og litt kjedelig å strikke fordi jeg hele veien skulle ha med meg en haug med tråder og nøster, for å slippe å feste hundre tråder til slutt. Skulle jeg strikket noe liknende en annen gang, ville jeg nok enten ha redusert antall farger, eller holdt meg til en og en nyanse fremfor å gå frem og tilbake mellom de ulike fargene i striper. Kanskje hadde det vært mest fornuftig å heller ta seg tid til å feste tråder, fremfor å ha med seg alt hele veien.

Processed with Moldiv

Sjøsprøytgenseren

Sjøsprøytgenseren

I år var store deler av sommerferien lagt til hytta i Grimstad, og sommerens strikkeprosjekter var derfor sterkt preget av skjærgårdlivet. Det resulterte blant annet i en skikkelig myk og god Sjøsprøytgenser til meg selv.

Prosjektet begynte med at jeg ønsket meg en lett og lun genser til å slenge på meg om kvelden eller etter et bad, og som jeg kunne brette sammen og få plass til i en vanlig håndveske. I tillegg ville jeg ha et greit og kjapt strikkeprosjekt å ha med meg på brygga. Et sånt som krever lite konsentrasjon (ensfarget og uten mønster), og som vokser fort (tykke pinner).

Inspirert av sand, skjell og sjø, strikket jeg den første Sjøsprøytgenseren i gråbeige Pickles Merino Tweed i kombinasjon med hvitt pusegarn (Pickles Silk Mohair). Jeg synes tweedgarnet minner om sand og knuste skjell, og det hvite pusegarnet om skummet på toppen av en bølge. Der av navnet Sjøsprøytgenser, altså.

Dessverre hadde jeg tatt med meg akkurat litt for lite pusegarn på ferie, slik at genseren ikke ble ferdig mens vi faktisk var i skjærgården og sjøsprøyten. Den er derfor fotografert i sin helhet i Oslo senere. Ikke mye som minner om sjø og båtliv der, men det får gå! Den viser seg nemlig å være en utrolig deilig genser å ha nå på sensommeren, og sikkert ut over høsten, også.
Hvis du har lyst til å strikke Sjøsprøytgenseren til deg selv, eller noen du er glad i, kan du få tilsendt oppskriften ved å «subscribe» på nyhetsbrevet mitt. Da vil jeg sende deg inspirasjon og oppskrifter fra bloggen min senere også.

Tusen takk til min gode venn Mari Wigum Frøseth for gode innspill til oppskriften.

Processed with Moldiv

Årets siste bad

Årets siste bad

I helgen var vi i Grimstad for å stenge hytta for vinteren. Med skikkelig sommertemperaturer både i luften og i sjøen, fristet det veldig med et aller siste bad for sesongen. Jeg har aldri badet så sent på året i Norge noen gang, men med hele 18 grader i vannet og 20 grader i luften var dette faktisk å regne som en vanlig norsk sommer, så jeg kastet meg i det. Normalt sett vil jeg si at 18 grader er helt greit, men med årets eksepsjonelt varme sommer har jeg rett og slett blitt litt for godt vant. Det var derfor veldig godt å pakke seg inn i hjemmestrikket Marthejakke og Smalhals etterpå.

Takk for i år, vakre Grimstad! Vi sees igjen i mai!

20140920_112030966_iOS

Processed with Moldiv

20140920_153454907_iOS

Pin It on Pinterest