Vimpelgenser

Vimpelgenser

Forrige helg dro Thomas på fotballtur til London med en kompis, og Oscar og jeg bestemte oss for å stikke til mormor og morfar på «landet».

For en fantastisk høst vi har hatt så langt i år! Med temperaturer på 12-15 grader, var det perfekt ullgenservær. Oscar hadde fått med seg et av mine favorittplagg; Vimpelgenseren fra Pickles. Han hater den selv, og vil aldri ta den på, men han aksepterer den når vi først har fått dratt den over hodet.

Jeg liker den blant annet fordi mønsteret er fint, og halsen er tett og god. Jeg må innrømme at originalen, der man strikker vimplene i forskjellige farger, kan bli litt for mye for min del. For meg er det ofte det enkle og rene som gjelder, og jeg synes for mye farger på vimplene gjør den morsom, men litt for vimsete. Det gjelder å tone ned klovnefaktoren.

Men først og fremst liker jeg den fine gråblå fargen i kontrast til koksgrått. Genseren er strikket med dobbelt tråd Lannett fra Sandnesgarn i en utgående (!) farge. Jeg kan ikke fatte at de skal ta denne nydelige gråblå fargen ut av sortementet. Jeg synes ofte problemet med lyseblått garn er at de ikke er hvite eller grå nok. De er litt for knæsje på et vis. Dette er ikke det, og derfor liker jeg den så godt. Jeg har hamstret en del nøster, og har planer om å lage et par småplagg til meg selv også i denne fargen. Det skal dere få se mer av utover vinteren.

Processed with Moldiv

Processed with Moldiv

Morgentur med Miro

Morgentur med Miro

I helgen har vi besøk av hunden Miro. Det er veldig koselig, men Miro kan innimellom synes Oscar er litt «too much».

Men på morgenturen vår i dag var de to gode venner, og Oscar synes det var stor stas å få holde Miro i båndet nesten hele veien. Oscar stilte til og med velvillig opp til fotografering; «Ta bilde av genseren min, mamma!» Det er forresten en Islandsgenser. Oppskriften er fra Dale Garn, og jeg har funnet den i «Den store guttestrikkeboka» av Charlott Pettersen. En morsom genser å strikke. Jeg byttet ut det anbefalte garnet Cotinga, med Alpakka Ull fra Sandnesgarn. Det fungerte veldig fint!

God helg!

20140927_074027554_iOS 1

20140927_073939769_iOS

Sjøsprøytgenseren

Sjøsprøytgenseren

I år var store deler av sommerferien lagt til hytta i Grimstad, og sommerens strikkeprosjekter var derfor sterkt preget av skjærgårdlivet. Det resulterte blant annet i en skikkelig myk og god Sjøsprøytgenser til meg selv.

Prosjektet begynte med at jeg ønsket meg en lett og lun genser til å slenge på meg om kvelden eller etter et bad, og som jeg kunne brette sammen og få plass til i en vanlig håndveske. I tillegg ville jeg ha et greit og kjapt strikkeprosjekt å ha med meg på brygga. Et sånt som krever lite konsentrasjon (ensfarget og uten mønster), og som vokser fort (tykke pinner).

Inspirert av sand, skjell og sjø, strikket jeg den første Sjøsprøytgenseren i gråbeige Pickles Merino Tweed i kombinasjon med hvitt pusegarn (Pickles Silk Mohair). Jeg synes tweedgarnet minner om sand og knuste skjell, og det hvite pusegarnet om skummet på toppen av en bølge. Der av navnet Sjøsprøytgenser, altså.

Dessverre hadde jeg tatt med meg akkurat litt for lite pusegarn på ferie, slik at genseren ikke ble ferdig mens vi faktisk var i skjærgården og sjøsprøyten. Den er derfor fotografert i sin helhet i Oslo senere. Ikke mye som minner om sjø og båtliv der, men det får gå! Den viser seg nemlig å være en utrolig deilig genser å ha nå på sensommeren, og sikkert ut over høsten, også.
Hvis du har lyst til å strikke Sjøsprøytgenseren til deg selv, eller noen du er glad i, kan du få tilsendt oppskriften ved å «subscribe» på nyhetsbrevet mitt. Da vil jeg sende deg inspirasjon og oppskrifter fra bloggen min senere også.

Tusen takk til min gode venn Mari Wigum Frøseth for gode innspill til oppskriften.

Processed with Moldiv

Pin It on Pinterest