Mamma fylte 60 år forrige uke, og da var det så klart på sin plass å jazze opp en skikkelig gave. Jeg hadde selv falt helt pladask for Bøvertunkoften som jeg fant oppskrift på i Kofteboken, og bestemte meg for å strikke den til henne.

Etter noen ukers arbeid kunne jeg nyte synet av en nydelig jakke (synes jeg selv), strikket i Mini Alpakka fra SandnesGarn. Jeg hadde i utgangspunktet vært litt frem og tilbake med tanke på fargevalget. Jeg ville ha en kofte i farger som kler mamma, og som ville passe med resten av garderoben hennes. At den var tidløs var også viktig. Jeg helte litt mot grått med hvitt mønster, men mamma har ganske mye grått. Det var da jeg kom på denne nydelige sandfargen (2650 Gråbeige melert), som jeg tidligere har brukt i kombinasjon med andre farger. Da samboeren min sa at jakken som hang der i stuen vår så ut som noe mamma kunne ha glemt igjen hos oss, skjønte jeg hvor godt jeg hadde truffet med denne fargene.

Knappene er selvfølgelig også valgt med omhu. Jeg ville ha noen med nøytralt blomstermønster, ikke snøkrystaller, for at den skal være lettere å bruke i sommerhalvåret også.

Heldigvis viste både fargevalg, knapper og størrelse seg å falle i smak hos mottakeren også.

Processed with Moldiv


Det har gått mye i tradisjonsstrikk i det siste. Denne Fana-dressen med lue har jeg strikket til en liten venn i Aspen, Colorado. Jeg liker renheten, enkelheten og det barnslige uttrykket i Fana-mønsteret. Jeg synes derfor det passer ekstra godt til barn.

Mønsteret er fra et hefte fra Sandnes garn som heter Norske klassikere. Jeg har mikset og trikset med størrelser og pinner for å unngå å strikke den i Babyull Lannett som skal strikkes på pinne 2,5. Det blir for tynt for min del. Jeg har en nedre grense på 3,0, og har derfor strikket den i et av mine favorittgarn; Babysilk fra Du store alpakka. På bambuspinner er dette garnet en drøm å strikke med, og plaggene blir pene, supermyke og gode.

Monteringen, som jeg i utgangspunktet også alltid hater, gikk derimot ikke som en drøm. Garnet er litt for glatt. Kombinasjonen av alpakka og silke gjorde syingen og klippingen i koften vanskelig. Jeg følte at sømmene ikke skulle holde maskene på plass etter at jeg hadde klippet, og brukte mye tid på å forsiktig få alt på plass og sikret med belegg over sårkantene. Nå krysser jeg fingrene for at det holder.

Mer tradisjonsstrikk kommer!

??????????????????????