Lenge siden sist! Som dere kanskje har skjønt har lillebror kommet til verden. Han kom med blikket mot stjernene i begynnelsen av januar, og de første par månedene har vært rimelig hektiske med ammestyr og rs-virus. Nå begynner jeg endelig å få hodet over vannet igjen, og strikkingen er i full gang i de små pausene man har med to små barn. Først på programmet var en liten Marius-genser til minstemann.

Genseren er strikket i Mini Alpakka fra SandnesGarn på pinne 2,5 og 3. Jeg har tatt utgangspunkt i to oppskrifter fra SandnesGarns hefte Klassikere 0 – 4 år; «Marius genser sisu» og «Marius genser med rundt bærestykke lanett». Fargene jeg har brukt er støvet mint (7521), brunmelert (2652) og petroleum (7572). Den er strikket i størrelse 6 måneder, og er derfor litt stor til Victor på 2 måneder, men den vil bli perfekt utover våren og på litt kjølige sommerdager.

Siden jeg hadde litt garn igjen, bestemte jeg meg for å lage en ny lueoppskrift i Mini alpakka. Den heter Lue med lus, og vil være mulig å kjøpe i nettbutikken min om få dager.

Stay tuned, og ha en herlig vårdag!

20160308_113621561_iOS


Jeg synes det er så fint med de tradisjonelle mønstrene, og Selbu-votter er definitivt et must for liten og stor.

Disse er de minste jeg har strikket. Størrelsen er ca. 0 – 3 måneder. Jeg har justert litt på en oppskrift jeg fant flere steder på nettet, og strikket dem i Babyull Lanett fra SandnesGarn på pinne 2 i fargene natur (1012) og lys grå (1032).

Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og håper de vil passe en liten en som kommer til nyttår.


Jeg har lenge forundret meg over hvorfor jeg ikke har sett bilder på Instagram av gutter i Nancy-kofter/-gensere. Det er jo et så nydelig mønster, og ikke spesielt feminint. Bortsett fra navnet da; «Nancy».

Jeg føler det blir litt som med fargen rosa – «Den farlige fargen!» Gud forby vi skulle kle våre gutter i rosa! Jentene våre kan gjerne ha blått, men guttene kan ikke ha rosa. Jentene kan også ha Marius-gensere, men er det virkelig sånn at guttene ikke kan ha Nancy-kofte? Hvorfor er det sånn? Uansett; jeg liker Nancy-mønsteret, og tenkte at Oscar ville se fin ut i det, så jeg slo til.

Jeg tok utgangspunkt i to ulike oppskrifter, fra to forskjellige hefter fra SandnesgGarn. Nærmere bestemt Genser med rundt bærestykke i hefte 1502 og Nancykofte i heftet Tema 43. Jeg likte fasongen, vrangbordene og den litt høye halsen på den førstnevnte, men mønsteret var kjedelig akkurat som navnet tilsier. Jeg ville derfor heller bruke mønsteret, med hele fire ulike farger, fra Nancy-koften.

Genseren er strikket i Alpakka fra SandnesGarn på pinne 3 og 3,5. Hovedfargen er gråbeige melert (2650), og i mønsteret har jeg brukt rust (3355), hvit (1001) og grå (1042).


Mamma fylte 60 år forrige uke, og da var det så klart på sin plass å jazze opp en skikkelig gave. Jeg hadde selv falt helt pladask for Bøvertunkoften som jeg fant oppskrift på i Kofteboken, og bestemte meg for å strikke den til henne.

Etter noen ukers arbeid kunne jeg nyte synet av en nydelig jakke (synes jeg selv), strikket i Mini Alpakka fra SandnesGarn. Jeg hadde i utgangspunktet vært litt frem og tilbake med tanke på fargevalget. Jeg ville ha en kofte i farger som kler mamma, og som ville passe med resten av garderoben hennes. At den var tidløs var også viktig. Jeg helte litt mot grått med hvitt mønster, men mamma har ganske mye grått. Det var da jeg kom på denne nydelige sandfargen (2650 Gråbeige melert), som jeg tidligere har brukt i kombinasjon med andre farger. Da samboeren min sa at jakken som hang der i stuen vår så ut som noe mamma kunne ha glemt igjen hos oss, skjønte jeg hvor godt jeg hadde truffet med denne fargene.

Knappene er selvfølgelig også valgt med omhu. Jeg ville ha noen med nøytralt blomstermønster, ikke snøkrystaller, for at den skal være lettere å bruke i sommerhalvåret også.

Heldigvis viste både fargevalg, knapper og størrelse seg å falle i smak hos mottakeren også.

Processed with Moldiv


Årets store julegavestrikkeprosjekt har vært en Marius-dress til min nevø som ventes i mai. Det har vært en berg-og-dalbane av et strikkeprosjekt, men heldigvis endte det godt til slutt.

Mønsteret har jeg funnet i Sandnes Garn sitt hefte Norske ikoner barn, og den er strikket i Tynn alpakka (Sandnes Garn) på pinne 3. Egentlig skulle vrangborder og stolper strikkes på pinne 2,5, men som jeg har nevnt tidligere er det akkurat hakket for tynt for min del. Jeg la derfor opp noen færre masker på ben og ermer, og økte isteden med litt fler da jeg begynte på glattstrikken.

Alt gikk veldig greit til jeg skulle begynne på den nederste delen av mønsteret på bolen. Da oppdaget jeg at masketallet ikke stemte med mønsteret, og slik jeg forsto det, var det oppgitt feil masketall hele veien. Jeg gadd ikke ta opp alt ned til skrittet, så det ble noen MacGyver-løsninger, og litt miksing og triksing for å få mønsteret til å stemme hele veien. Litt irriterende, men så lenge jeg holdt tunga rett i munnen gikk det greit. Og det synes jo ikke, for det var bare snakk om noen få masker.

Men da jeg skulle sy og klippe opp foran, fikk jeg problemer igjen, og denne gangen kunne jeg ikke skylde på andre enn meg selv. Jeg hadde ikke sikret maskene, som gjensto på pinnene for å strikke vrangbord etter at jeg hadde klippet, skikkelig. Da jeg jeg for over med symaskinen, begynte jeg å miste masker på toppen, og jeg hadde et salig styr med å få plukket opp flere rader midt foran. På mirakuløst vis fikk jeg knotet det på plass, og derfra var resten av jobben piece of cake. Hurra!

Etterpå strikket jeg en liten matchende Marius-lue med utgangspunkt i en oppskrift fra et annet Sandnes Garn-hefte; Klassikere 0-4, og et par votter. Vottene freestylet jeg med dobbel tråd på pinne 4.

Nå håper jeg min lille nevø skal holde seg lun og god i møte med sin første høst og vinter.

20141218_205735283_iOS


Det har gått mye i tradisjonsstrikk i det siste. Denne Fana-dressen med lue har jeg strikket til en liten venn i Aspen, Colorado. Jeg liker renheten, enkelheten og det barnslige uttrykket i Fana-mønsteret. Jeg synes derfor det passer ekstra godt til barn.

Mønsteret er fra et hefte fra Sandnes garn som heter Norske klassikere. Jeg har mikset og trikset med størrelser og pinner for å unngå å strikke den i Babyull Lannett som skal strikkes på pinne 2,5. Det blir for tynt for min del. Jeg har en nedre grense på 3,0, og har derfor strikket den i et av mine favorittgarn; Babysilk fra Du store alpakka. På bambuspinner er dette garnet en drøm å strikke med, og plaggene blir pene, supermyke og gode.

Monteringen, som jeg i utgangspunktet også alltid hater, gikk derimot ikke som en drøm. Garnet er litt for glatt. Kombinasjonen av alpakka og silke gjorde syingen og klippingen i koften vanskelig. Jeg følte at sømmene ikke skulle holde maskene på plass etter at jeg hadde klippet, og brukte mye tid på å forsiktig få alt på plass og sikret med belegg over sårkantene. Nå krysser jeg fingrene for at det holder.

Mer tradisjonsstrikk kommer!

??????????????????????